Viktig å kjenne hunden sin!

Kygo hadde for litt under ett år siden litt problemer med å kunne gjøre posisjonsskifter uten å vri bakparten mot sin høyre. Og når man klappet han på ryggen strammet det seg tydelig der. Jeg ble litt bekymret om han var stiv eller hadde noen låsning et sted, eller noe smerter av noe slag. Noen sa at neida, det er nok bare en vane han har. Noen var enig i at det kunne være verdt å få sjekket. Magefølelsen sa helt klart at dette måtte vi få sjekket, om ikke annet så får jeg vite at han er frisk og kan legge opp treningen etter det.

Vi dro til Line på Nordisk heste- og hundeterapi skole på Brumunddal. Der fant hun helt riktig, to låsninger. De satt godt i ryggen hans, L3 og L7. Line fikk de opp heldigvis. Han var jo så lykkelig over å være der, så han var en utfordring, men hun fikk det til. Vi fikk litt øvelser å ta, og to oppfølgingstimer. Siden har han vært ganske fin. Skiftene ble også rettere!

20180429_141214.jpg
Bilde fra en trening på Biri

Nå hadde Kygo blitt det samme igjen. Strammet ryggen når man koste med han, ble veldig skeiv når vi trente posisjonskiftene. Og venstre pote flyttet han på hver eneste gang han skiftet posisjon.

Det ble også påpekt på treningen i går på Biri at han flyttet på poten. Jeg forklarte at han ble bare mer og mer skeiv også, uansett hvor han var i posisjon til meg. Da var det godt å kunne si at han skulle sjekke kroppen sin i dag. Men at det var riktig observert at han flyttet på alt dette.

Han var utrolig lykkelig over å få komme dit igjen. Så han hadde ingen negative minner om stedet. Line var like tålmodig med han i dag som sist vi var der. Og det var bra at vi kom når jeg hadde observert det jeg hadde på trening. Det samme sa hun første gang også. For sånn som han ellers oppfører seg, så skulle man ikke tro at han kan ha låsninger i ryggen der han hopper og ruller rundt.
Han hadde de samme låsningene igjen, L7 satt dypt, mens L3 ikke satt så dypt.

Han ble mer konsentrert med en gang låsningene ble borte, landet litt. Det blir spennende å trene med han, for den siste uken har han vært rolig, ukonsentrert og ikke vært helt seg selv. Så jeg håper låsningene nå holder seg borte en stund, og vi får ta ekstra hensyn til ryggen hans igjen.

Tenker dette viser hvor viktig det er at man kjenner hunden sin og er obs på de små forandringene i atferden og bevegelsene dens. Høre på magefølelsen når den sier at noe kan være viktig å få sjekket.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s