Det er siste kvelden i 2017. Desember har i år også vært en måned der det siste året har blitt tenkt mye på. Som vanlig egentlig..
For et år det har vært. Jeg er virkelig ikke den samme nå, som jeg var 1. januar 2017.
Året startet veldig tøft, og ble egentlig tøffere enn jeg var forberedt på. Men i februar fikk jeg jobb, som bilklargjører og jeg er evig takknemlig for muligheten jeg fikk. For mange er det nok ikke så stort å få en jobb, og gjennomføre en arbeidsdag. Men for meg og mitt utgangspunkt, så er det en enorm mestring og en enorm prestasjon. Pga det så har jeg jo blitt mindre aktiv i hundemiljøene her. Fokuset ble på egen hund, som da var Cay. Og senere kom jo Kygo.
Kort oppsummert har nok året bestått av å gi slipp, gi slipp på mennesker, gi slipp på håp og drømmer, gi slipp på ting som har betydd mye. For så å gi plass til å lage nye drømmer, møte nye mennesker som betyr mye og la de ta plassen de skal ha i livet mitt. Og ikke minst lage mer plass til de menneskene som alltid har vært der for meg. Jeg måtte jo gi slipp på Cay, det var en prosess som de som kjenner meg ikke var lett, og dermed ble det tøft å prøve å la Kygo ta den plassen.
Jeg ville aldri ha vært foruten disse utfordringene jeg har hatt i år. Kjenne på hvor langt i kjelleren man kan gå, og allikevel så klarer man å komme seg opp igjen, selv om man tror at dette vil ta knekken på en. Og uten disse utfordringene, hadde jeg ikke hatt styrken jeg sitter med nå, jeg hadde ikke fått møtt de menneskene jeg har gjort, noen spesielle kom på tampen av året og det er spennende å se hvordan det blir…jeg er heldigvis ikke kjent for å gjøre ting enkelt for meg selv. Og jo større utfordring, jo bedre minner og bedre opplevelser blir det!
Jeg og Kygo har hatt noen reiser sammen allerede, blitt noen turer til Sverige og kennelfamilien vår der, for noen fantastiske mennesker dere er! Takk for hvordan dere tok oss imot! Og nok en gang, takk til oppdretter Emma for at jeg fikk ta med meg Kygo til Norge. Han er en håndfull noen ganger, men for en hund, så spesiell liten mann han er.
Kygo er jo 8 mnd nå, og er i full utvikling, med hormoner og mentaliteten sin. Selvstendig er nok et godt beskrivende ord for han.
Så konklusjonen er nok, at jeg går mer seirende ut dette året enn jeg gjorde i fjor.
Så med dette kleine bildet, går vi inn i 2018 med blanke ark, masse håp, nye drømmer, gode mennesker rundt oss og gleder oss til mange nye opplevelser og utfordringer i 2018!
Staffy lifestyle 